Allerede i Jubileumskorpset ble medaljer selvfølgelig en naturlig og sentral del av Stasen's mange særpreg. Her er vår første utmerkelse, og selvfølgelig en medalje som henger særedeles høyt, i dag (25. des 2006) rett før vi går inn i 20-årsjubileet.
Og som en naturlig del av feiringen av 50-årsjubileet til Bestum Skoles Musikkkorps fikk vi også en jubileumsmedalje å henge på uniformen.
Nå hadde Jubileumskorpset gått over i historien - en flott del av historien - og opp sto det nye korpset på Bestum - Bestum Stasmusikk! Og det gikk ikke lang tid ut på våren før vi fikk nye representasjons- oppgaver. Først bar turen til Ellingsrud, der Bakås Blæs og Vilt arrangerte Blæsestevne. Deretter gjorde vi felles tur med Bestum skolekorps til Jaer på Nesodden, som feiret sitt 50-års jubileum året etter. Den gangen regnet det helt forferdelig. Det har siden vist seg at det var en nyttig erfaring, Stasen har ofte støtt på kraftig vær. og etter dette hadde vi en meget sterk følelse av at Musikkstevner - det kan vi!
Dette var en sorgens år. Vi øvde og øvde, men intet medaljestevne så ut til å dukke opp. Et år uten medalje var nærmest utålelig, så noen av oss var med på høststevne på Oppsal, i regi av Oppsal skoles musikkorps.
Dette var det året vi debuterte som "reise-på-tur-alene-korps-uten-barna". Da skjønte hvordan barna hadde dea de dro på korpstur - uten foreldre! Vi dro til arendal, der Flostad janitsjar arrangerte korpsfestival. Hov leir, med heimevernets brakker, brann-vakt og full fart. Og vi hadde bare så vidt kommet oss etter den turen før det bar til Rykkin. Olsenbanden innkalte til musikkfellesskap. de deltok også i Arendal.
Dette var det året da Stasen dro utenlands! Nærmere bestemt Bad Bramstedt, 10. Internationale Musikerfest. Dette var en riktig tysk musikkfest med pølser, øl og ompa - og nogo attåt! her likte vi oss og flere medaljer vil bli nevnt!
Dette året var det Stas-jubileum. Alle pent møblerte korps har sin medalje - Stasen også sin. 5 år! Men litt tidligere samme år var vi igjen på besøk hos Olsenbanden på Rykkin. De hadde også 5-årsjubileum. Her bidro Stasen med litt løssluppen spontan samlemusikk, med de som ville spille med.
Dette året var Flostad janitsjar en av jubilantene. De var 10 år og inviterte til ny festival i Hove leir. Her var det mye spell og moro. mest oppmerksmhet vakte nok den mobile skjenkeretten. Bilen fulgte etter oss over alt - det var kjekt! I tillegg deltok vi på jubileumsfest på Kalvøya. Her var det Tanum Horn og Blæs som var 15 år. Toppers, to jubileumsedaljer.
Så kom det store OL-året, med mye metall. For det første og antakelig det langt viktigste, Stasen laget sin egen OL-pin. På dette tidspunktet hadde det oppstått en rekke veterankorps i Oslo beste vest. En genial sjel (Brubakk i Voksen) inviterte til Veterankorpskonsert i Pershallen. Stasen trengte ikke to invitasjoner og det har vist seg at dette ble det en lang rekke konserter av, for ikke å snakke om alle medaljene!
Veterankorpskonserten i Pershallen gikk for annen gang. Men det mest interessante det året var at vi fikk snusen i Musikfesten i Sæby (DK), som gikk for 9. gang. Her ble det delt ut byens byvåpen! Dessveree var det ingen korpskonkurranse under VM i Friidrett på Nya Ullevi, så der fikk vi ikke høstet metall!
Dette ble et magert år. til tross for at vi deltok på 5-mila, i E-cup i håndball for damer (Bekkelaget), i Melodi Grand Prix i Oslo. Men veterankorpskonserten i Pershallen svikter ikke.
Til gjengjeld ble dette et svært rikt år, på gods og metall. Olsenbanden hadde 10 årsjubileum og innkalte til musikkstevne på Rykkin. Dernest gikk Veterankorpskonserten i Pershallen av stabelen for fjerde gang!
Igjen ble det et maget utbytte av medaljejakten. Veterankorpskonserten i Pershallen er til å stole på, der ble det medalje for 5. gang. Sansen for medaljer hos arrangøren skriver seg nok fra guttemusikkens dager! Sommerfestival var det i Sæby, den 9. Internationale Musikfest. Men disse Sæby-danskene har jo ingen lang tradisjon i guttemusikk, denne gangen kom det ikke noe mettall.
Nå var det blitt slik i Stasen at veldig mange synes det var rart å ikke være sammen noen dager i sommerferien. Ikke var det Bad Bramstedt, ikke var det Sæby - hvordan skal vi komme igang med ferien? Løsningen lot ikke vente på seg - vi fant 5. Landbläsrfest im Gadebusch, rett innenfor grensen til det gamle Øst-Tyskaland. Her var det flott, men medaljer hadde de tydeligvis ikke hørt om. Så også dette året ble det Veteranmedaljen fra Pershallen som ble tilveksten.
Etterhvert har det blitt et mønster i god medaljehøst. Veterankorpskonserten i Pershallene er bankers, nå for 7. gang. I tillegg var det sommertur til Bad Bramstedt, denne lille perle av en tysk Ort, som elsker hornmusikk. Here we come!
Året etter er det Musikfest i Sæby, og her fikk vi en fin pin. Fra Pershallen fikk vi den neste av årets utmerkelser. Kikk nøye på en rutinert Staser neste gang du ser en, "blåsern" fra Pershallen er det mange av! Og så på høsten var det igjen Mellom-Blæs til å jubilere. De var blitt godt voksne - hele 20 år.
I tillegg veterankorpskonserten i Pershallen var det stasen som omsider var ferdig med tenårene. Det ble et virkelig Staselig jubileum, med flott medalje.
Dette året ble veterankorpskonserten arrangert i Pershallen for 10. gang. Og medaljeg hadde bånd slik at en bæres rundt halsen. Og som sikkert de flese har fått med seg, det er tre år siden sist - da er det Bad Bramstedt igjen. Og det betyr mer metall - herlig!
Nok en gang et år med magert medaljeutbytte, etter metalljakta. Det er stadig Veterankorpskonserten i Pershallen som holder medaljemotet oppe. Deltagelsen i Sæby (11. Musikerfest) hjalp ingen ting.
Dette er et nytt innimellomår. Igjen kom det krav om litt felles sommerferie. Torhattfestivalen i Brønnøysund ble reisemålet. Og her var det heldigvis medalje. I tillegg var det forferdelig mye regnvær, vind og våte uniformer. Veterankorpsfestivln gikk heldigvis innendørs - også dette året.
Veterankorpskonserten ble holdt for 13. gang, i år på Voksen skole - selvfølgelig med en ny medalje i rekken. Deretter gikk tuen til bad bramstet nok en gang, stasen deltok for 6. gang på den 15. Internationale Musikfestival. Dette var Stians debut i den tyske orten, og vi høstet mange godord for konseretene. Særlig De norske dans, No 2 og 3 ble godt mottatt. Så godt at vi en ekstra schnaps etter ekstranummerne!
Fra vanligvis mer enn godt, velinformert hold ble det tidlig klart: I år blir det jubileumsmedalje. Dette er Stasen's egen jubileumsmedalje i 2007. Det er den alle gikk og ventet på! Men før dette var vi med og feiret Mellom-Blæs, de hadde 25-årsjubileum. Dessuten hadde sjefen for veteranene, Steinar Brubak igjen stått i spissen for veterankorpskonserten, denne gang i Voksen kirke. Vi venter stadig på at Pershallen skal bli ferdig.
Veterankonserten i juni er ett av de faste innslag. Her får vi testet ut nye nummere. Sommerturen gikk til Jønkøping, men Sverige har ikke den gode korpskulturen. Ingen metallfangst!
Deltakelse i Veterankkonserten i Pershallen.
"The same procedure as many years", også i år ble det arrangert veterankorpsstevne i Pershallen, med tilhørende medalje. Senere på sommeren dro vi til Sæby, der vi fik en ny pin i rekken.
Igjen et magert medaljeår. men, takket være stort engajemant i vår musikkregion ble det mulig å feste en ny veteranmedalje i fronten! Vi deltok for 18. gang, og denne gangen hadde vi samkonsert med ÅsenBlåsen, nytt av året! Frister til gjentakelse.
Her kan du se hvordan dette arter seg. Det er tungt opp Ullerbakken uansett. Det er ekstremsport å spille marsjer oppover den bakken. Men med medaljer gir det en inn-i-korpset-følelse. Det er like før vi må ha mat- og drikkestasjon 2/3 opp, f. eks. rett før TRIO!