Sørkedalen
Dette er antakelig det mest spektakulære spilleoppdraget Stasen har hatt - og kanskje kommer til å få. Det var desember. Det hadde snødd noe voldsomt og det gjorde det fortsatt. Vi hadde spilleoppdrag på Årås. Der var det så mye snø at vi knapt fikk våre private transportmidler inn på plassen - etter hvert allikevel godt parkert inne i snøfonna. Det var ikke så fryktelig kaldt, akkurat passe til at snøen ikke smeltet. Oppdragsgiver ble litt forsinket. Vi prøvde å holde varmen med å prøvespille. Det lyder alltid litt rart i snøvær, når du er kald og instrumentene langter etter peisvarmen.Omsider kom "følget". Det var sledefart. Det var bare det at hestene ikke "likte" korpsmusikk. De ble skremt. Så vi kunne ikke spille. Spesielt var det - spør du meg!
Hvordan vi kom oss ut av P-plassen med bilene er fortsatt mange gåter. Det var nærmere 1/2 m snø der!
Alle var enig om at det hadde vært en fin tur!
Alle var enig om at det hadde vært en fin tur - selv om det regnet mye den dagen!
Konsert på torvet i Drøbak under sommerdagene.
Pøs regnvær, noe kjølig etterhvert og én registrert tilhører. Han ble overtalt til å høre en sviske til.
Konsert i Gadebusch i 1999, tidlig en søndag morgen. Applausen kan du se her. Kjølig pga. mangelen på tilhørere.
Spilling i relativt kjølig og fuktig høstvær under Holmenkollen rundt. Det var den gangen Ståle løp i mål og rett inn i Stasen.
Av utallige bursdagsfeiringer må vi ta med en søndag morgen kl. 09.00, oppe i Åsen, vinteren 2000, utetemperatur -9 oC!
Til tross for lydstyrke, pene uniformer, høflig opptreden og avspilling avmarsjer og andre hørbare låter har vi også opplevd kulde fra de vi spilte for.
Ingen applaus. Det er vi vant til. Selskapet merket knapt at vi var der, og enkelte så ut til å lure på hvem vi var eller hvordan vi var kommet inn,
idet vi skulle gå. Det var dengagen vi
var innleid for å hjelpe Trygve Hegnar med åpningen av Finansavisen. Litt høy sigarføring spør du meg!
Kvitfjell
Dette skulle være en av de store utfartene til Lillehammer-OL for Stasen. Dette var 19.-20. februar '94, og det var Damer utfor.
For det første hadde vi norsk storfavoritt da bilettene ble bestilt. Men ikke da starten gikk.
For det andre var det en mild vinter da bilettene ankom, men ikke da vi ankom Kvitfjell. Da var det mellom 15 og 20 kalde grader på
det verste.
Alle som var (er?) OL-fans vet hvordan det var å komme seg til OL-området på morgenkvisten!
For det tredje var det viktig å holde varmen. Før vi ble omformet til isskulpturer prøvespilte vi. Det ble en sprukken, iskald musikalsk
versjon av et eller annet. Videre spilling ble skrinlagt umiddelbart.
Følelsen når det kalde munnstykket "nesten" frøs fast på leppene var en sterk påminnelse om barndommen for flere.
Etterhvert kom vi oss ned fra fjellet. Ølteltet nede i dalen hadde en varmekilde. Her kunne vi tine ventilene mellom hvert stykke vi spilte.
Det er nok lenge til neste gang Stasen drikker øl der skummet fryser til is i glasset!
Spillemessig var det også en spesiell opplevelse. Ventilene frøys ikke så lenge vi spilte. Men "vannet" inne i hønnet frøys til ispropper.
Da lød det rart - fra fler og fler.
Lillehammer
Også 5-mila under OL på Lillehammer hadde besøk av Stasen. Vi fikk inn noen bilder og toner på TV - håper du hadde glede av det. Her hadde vi flere spilleoppdrag på torvet, midt i Stågata. Dessuten fikk vi med oss
den svenske seier'n i ishockey. Avspilling av Rosa på Bal og Pippi Långströmp. Og som vanlig vinterstid, det blir kaldt etter hvert, selv med vinteruniform - anorakk og tilhørende skjerf.
Trondheim
I 1997 arrangerte Trondheim ski-VM. Med Stasens sug etter TV-dekning, vår erkjente erfaring fra spilling under polare strøk og vår store interesse for ski, var det aldri tvil.
Trondheim ble satt på reiseplanen, arrangørene ble kontaktet og stasen ble denne gang offisiell leverandør av korpsmusikk ved arrangementet. Nevnt i programmet, og lenge søkbart
på nettet - men ikke nå lenger! Her hadde "våre folk" gjort en bra jobb i kulissene. Posisjonert rett ved sendestasjon, avtale med sendeleder om musikk på eteren
når den store russiske bjørnen komm- Smirnov. Vi var på TV, vi hørte oss på TV, og ikke minst alle dere andre hadde også hørt og sett oss på skjermen. Det er lite som er større.
Utespilling
I en lang periode - faktisk en svært lang periode - egnet Stasen seg best utendørs. Dette henger ikke bare sammen med den flotte uniformen
og alle de flotte og velfortjente medaljene. Dette har vel så mye med korpsets sterke side - lydstyrken! Dessuten viste det
seg at det var god økonomi i mye utespilling. Vi har latt oss leie ut, og minnene og erfaringene er mange i forbindelse med små, ørsmå og
store oppdrag. Alt kan ikke nevnes, men for å beskrive spennvidden i utespilling kan jeg nevne:
Julegerilja
Her finner du omtale og bilder fra geriljaoppdragene våre, i den søte juletid: 1. 2.
3.
Ansvarlig redaktør er Cyberminister Erik Bye.
