| Fløyte | Klarinett | Saksofon | Trompet | Althorn | Trombone | Baryton | Tuba | Slagverk |
| Fløytene er akkurat like spesielle som alle andre. De hører tradisjonelt til treblås, men er jo faktisk et metallinstrument. Det finnes både tverrfløyte og pikkolo, den siste riktignok i Grenadilla-tre. Det er C-instrumenter, og ligger gjerne noen oktaver over oss andre. For at det ikke skal låte veldig falskt når fløytene spiller, må de ha mange b'er, særlig når de spiller sammen med vanlige folk. De har visstnok to b'er mer enn vanlige B-instrumenter. Det går også rykter om at en fløytist får svettetokter dersom det er mange #. Da er det fint at to b'er mer er det samme som to # mindre! Ser du en svett fløytist er det høyst sansynlig mange #, eller for få b'er. Veldig ofte spiller de melodien, og noen ganger får de nesten solo. Jeg har hørt noen si at de føler seg litt "fine". | |
| Klarinett er et av de mest melodiførende instrumentene i ensemblet. "Lakris" er ett av klengenavnene - gnagerne eller flishaugen blir også brukt. Instrumentet bærer sitt navn med rette, som det fremgår av dette bilde. |
| Saksofon er ikke akkurat et typisk janitsjar-instrument. Det minner nok de fleste mest om jazz. Adolphe Sax oppfant instrumentet i 1844. Bizet, Verdi og Debussy tok det med i sine musikkstykker, så hvorfor ikke i Stasen. Gruppen er et tonerikt fellesskap. Det finnes både: pikkolo-, sopran-, alt-, tenor-, baryton- og basssaxofon. Hos oss er de alt, tenor og baryton. | 
|
| Trompet er det instrumentet som står først opp (revelje) og som legger seg sist (meget sen lang tone). Instrumentet har blitt benyttet til å sende ut signaler til alle tider, og det gjør det (vi) fortsatt. Hvis du ser nøye etter kan du se både kornetter, trompeter og flügelhorn blant oss. Når vi spiller så pent vi kan, er det noen som sier det er veldig pent. Det er vi glade for. |
| Althorn var et instrument som hadde rekrutteringsproblemer i gamle dager. Den gang visste ikke althorn hvordan en melodistemme så ut. Men de var veldig flinke til å spille for- og etterslag. Nå (etter hvert) har det blitt litt bedre og det hender at de spiller nesten alene. Det som er litt vanskelig, er at notene skrives noen ganger i F og noen ganger i Ess - og det er ikke spøk. Da må de som så mange andre - transpirere (eller var det transponere?). De som er litt fine på det vil ha runde horn. Noen spiller melofon og de aller fineste spiller waldhorn. Da er det neste symfoni. | 
|
| Trombone blir også kalt binders-gruppa. Ut fra utseende (på instrumentet) er jo ikke det så rart. Rent musikalsk var de nok høyest i den perioden vi hadde marsjen "Seventy-six Trombones" på repertoaret. Det er nok drømmen, men akk, nok mest et luftslott. Dessuten, så mye melodiføring hos grovmessing er ikke forsvarlig! Da kan drøm fort bli mareritt. Trombonistene er i den heldige situasjonen at de også er utstyrt med hjelpemidler "for eldre". Både Stein og Gunnar er observert under trening, med bruk av sleiden som stokk. Pga. rekrutteringsvansker innenfor denne gruppen er det utviklet et moderne pedagogisk verktøy for omskolering. Det som kjennetegner dette instrumentet er at det uten videre kan sendes ut glidende lyd, fra det høye til det lave, og med betydelig breking. Det elsker trombonister! Det er også noe som heter kvart-ventil. Da ser bindersen svært avansert ut, men ifølge de som ikke har det, er dette feigt. Det har aldri vært lett å skille mellom feighet og misunnelse! |
| Baryton er et av instrumentene som utgjør "body'n" i Stasen. Det er noe fundamenteringsaktig over denne blåsegruppen. Det er "tynt" når de ikke er der. Egentlig har barytonen tuten rett opp, mens det er euphonium som peker fremover. Her kan du risikere å få noter med bass-nøkkel. Det er ikke spøk, har jeg hørt, når du er b-menneske. Sammen med tuba og slagverk, og de groveste saxofonene hører vi stadig at de driver med "grooven" - og det gjør de nok. | 
|
| Tuba er grunnmuren i orkesteret. "Store gutter har store basser", sier de - og det har de. I Stasen fikk Tubaene et nytt liv, etter at vi tok opp igjen Bam-Boo-Lah på repertoaret, med TUBA-Solo! Tenk det! Etter det har det aldri vært vanskelig å be om å få avspilt den melodien. |
|
Slagverk er en instrumentgruppe med svært mye utstyr. Noen kaller de for "kjøkkengruppa", og det
er kanskje ikke så rart når en ser hva de har nede i "kassa" med det rare i. Hovedelementene er stortromme,
skarptromme og cymbal, også kalt bekken. I Stasen har vi også funnet det nødvendig med vaskebrett og tamburin.
Når vi i tillegg kan høre triangel, kubjelle, fløyte, rytmepinner og desslike er "isenkram" ganske dekkende, i hvert
fall for oss andre. Men som i enhver organisasjon er også denne avdelingen svært viktig. De holder rytmen - øker eller sakner, men de bestemmer (ikke dirigenten). Slagverket har ofte samspill med tubaene. Fordi de ikke har instrumentene i nærheten av munnen, kan den brukes til andre ting. Det er sjelden de ikke spiser godis mens vi spiller! | 
|